Gammelt ræl for noen, skatter for andre.

 I dag ble det middag på terrassen. Hurra! Trøndelag bader i sol akkurat nå.

 Selv er jeg mer enn fornøyd, etter å ha vært innom brukthandelen her på Steinkjer, og dette gamle serveringsfatet ble med hjem.  Med jordbær til dessert begynner jeg å kjenne på sommerfølelsen.

 Etter dessert blir det kaffe, i "stemningsfulle" krus fra "brukten".

Vi setter oss på trappen, ser på blomstene fra skogen, og jeg lover gubben, uten jugekors, at når noe kommer inn, så må noe ut.  Sånn er det når man har levd noen ti-år. Det fylles opp, og det er ikke vanskelig å bytte ut ting, når de går videre, og andre mennesker kan få glede av dem. Så i dag har jeg ryddet i boden, og ting fra brukthandler, både i Trondheim og Stjørdal, skal videre til Raubua her på Steinkjer.

Da jeg var liten ble jeg ofte fortalt, at jeg hadde ti tommeltotter. Lenge trodde jeg på dette.

Faktisk så lenge, at jeg skulle bli godt voksen før jeg skjønte, at det ikke alltid er talentet det handler om, men mer det å våge.

Så uten de helt store kunnskaper, og et tålmod, som ikke er altfor stort, så har jeg prøvd meg frem.

Det har blitt både likt og ulikt, men jeg har skjønt noe, at gleden man kjenner på underveis, den er minst like mye verd, som selve resultatet.

Vel, har det blitt kastet et og annet underveis, men det hindrer meg ikke fra å prøve nye ting.

Så til deg som måtte titte innom bloggen min: Velkommen skal du være, og gjenbesøk skal du få.

Kanskje kan vi inspirere hverandre. Jeg liker å gjøre ulike ting, og bildet du ser her er deler av vinterens strikkeproduksjon.

Ha en fin uke!