Med riktig utstyr skulle jeg gå i gang med akvarellmaling, og lite kunnskap.
Men på nettet finnes det alltid en råd, og med fine tips fra denne bloggen:
satte jeg i gang.
Her er det virkelig snakk om, å prøve seg frem, både med farger og teknikk.
Her er det ferdige resultatet, og....
....pakke og kort, gikk til en god venn..
Når man ikke er fra Steinkjer, må det være lov til å skryte litt.
Paletten på bildet synes jeg er en fin beskrivelse av bygartner, Finn Rossing, og hans team.
Fargerikt og kreativt.
De er utrolig flinke til å gjøre om små grønne ugressflekker, til en oase for både store og små.
I dag var vi innom den nye bystranda, som ligger sånn cirka midt i byen. Sand er hentet fra Namdalen, så litt fra mitt distrikt er det her også.
På et område, som var båtplass tidligere, og ellers bare ugress, er det nå vakker beplanting, benker, ei nydelig sandstrand og en trampoline. Noe for enhver smak.
Her begynner det å bli liv og røre på godværsdager, enten det er barnehagen, som spiser lunsjen sin her, eller andre, som tar en pust i bakken og nyter utsikten.
...og vil man se stedet i ramme, så står denne lagelig til, med nyplantede blomster.
Torgsalget har kommet i gang, og mange handler friske jordbær og annet her.
Like ved stasjonen er det en liten park med benker og lekestativ.
Denne stod utenfor Amfi, og jeg bare måtte ha et bilde av en slik liten kjekkas.
Utenfor Amfisenteret vokser det en labyrint. Vakker å se på, ferdig utvokst, om et par år, og kommer sikkert til å sette grå hår i hodet på enkelte foreldre, når poden har forvillet seg der inne ;-)
Må bare si, at jeg har ett bein i Namdalen, og et i Steinkjer nå.
Her satt vi, og kjente på lukta av sjø, og nøt en vakker utsikt.
...ikke vanskelig å kjenne på den gode sommerfølelsen....
...vakker nostalgi....
Uansett hvor man snur seg er det noe vakkert å se....
...mer nostalgi....
Tror disse sa: "vi har egentlig matpause nå, men ok, vi kan godt stille opp på et lite familieportrett.."
Vi begynner på hjemveien, og sier....
...takk for oss.
Når det regner på kryss og tvers er det greit å ha noe å gjøre. I ei gammel kiste ligger det bunker med bilder. Gamle album, hvor bildene har løsnet, og ingen av oss gidder å se på lenger.
Nå har jeg brukt noen dager på å sortere, og det har endt med sortering av sorteringen. Lagt i ulike bunker. Prøver å holde en viss orden i forhold til tidsperioder m.m., og har skjønt, at dette kan ta tid, men jeg har kommet i gang.
Har kjøpt nye album, og begynner å få et visst system etter hvert.
I stedet for å skrive hvem, og hva under hvert bilde, skriver jeg litt, om hva jeg husker fra den enkelte tidsperiode.
Kanskje ikke et album jeg viser frem til alle og enhver, men den dagen jeg blir gammel og glemsk kan det jo være greit å ta det frem.
Tidkrevende jobb, men veldig moro.
Noen som husker denne boka? Gammel barnebok fra 1958, med utvalgte eventyr. Ser inni boka, at en av redaktørene for den var, Alf Prøysen. Husker vi hadde noen eksemplar av denne hjemme, og den var flittig i bruk. Litt kontrast til nåtidens nettbrett-generasjon, men fint med fremskritt også, og en god bok kan også leses på et nettbrett. Selv holder jeg fortsatt en knapp på boka jeg kan holde i hendene, mens gubben sitter med nettbrettet sitt ;-)
Når regnbygene står i kø, ja da er det kjekkt å ta seg en tur på brukthandelen. Her fant jeg en gammel brødfjøl så tynn, at mest sannsynlig må den ha vært til pynt.
I gulvet på brukthandelen lå denne damen i sin flotte bunad. På baksiden står dette...
...håndmalt, og godt mulig ment til souvenirsalg.
Håndarbeidsmagasin fra 1979, like før 80-tallets pastellfarger hadde sin storhetstid. Synes noe av hippiestilen henger igjen i mønster og farger her. Ikke helt det samme, men får assosiasjoner til hønsestrikk, når jeg ser dette mønsteret.
Takk og lov, at det finnes varmere klær enn vattert nylon. Brannfarlig til tusen, men sikkerhet var vel ikke det, som kom først her.
Inni bladet er tonen svært formell, og leseren tiltales med "De".
Med tilbakeblikk, så er det lett å se, at verden går fremover, men et og annet lengter man tilbake til....og en bruktbutikk er en fin historiebok i så måte.
Å ha slike steder like utenfor stuedøra er gull verdt. Området brukes jevnt og trutt, av både meg og mange flere.
Benker finnes det mange av, men denne er kanskje ikke den første man setter seg ned på, men sjarmerende likevel.
Sauene er på plass i år, som i fjor, og de nyter late dager på "Vammen".
Veien synes bare så vidt, og skulle gjerne hatt det slik året rundt, så vakkert, som det er akkurat nå.
Her er en liten nykommer, sammen med moren sin, som tydelig passer godt på. Ei lita jente i barnehagen ved siden av ropte til meg, og sa, at hestene tilhørte barnehagen. Stemmer nok ikke helt, men når man er bare 3-4 år, så synes jeg man kan få lov til å tro det. Vi er nok mange, som har følt på et slags "eierforhold" til både sauer og hester her oppe, og delt ut grønnsaker villig vekk. I år har det kommet opp plakat, på norsk og engelsk, som forteller, at mating ikke er tillatt. Så da ble det å ta med brødet hjem igjen.
På veien plukker jeg enda en sommerbukett. Det har blitt noen av disse i juni. Imens tenker jeg på, at det nærmer seg midtsommer, og sola snart snur. Liker ikke tanken, selv om det ikke merkes så godt med det første.
Heldigvis kan man fortsatt nyte lyse sommernetter en stund til, og villblomster, som det bugner av i år.
Fortsatt fin uke til dere, som er innom bloggen min.
...og i dag ble det tur til en av de, i 22 grader, og med mørke skyer i horisonten.
Kan ikke huske, at det har vært så frodig på mange år.
Endene trives ved dammen, som er laget like ved museet. Tydelig vant til folk, kommer de gående mot deg, og lurer sikkert på, om du har med en matbit.
Lenger inn i skogen finnes det benker, med utsikt til en frodig åker.
Naturen er raus, og blomstene ser ut til og trives der de står tett i tett.
En liten titt over byen før man vender nesa hjemover....
