Gjengrodde stier, villblomster og nyfødte føll - nabolaget mitt.

 Å ha slike steder like utenfor stuedøra er gull verdt. Området brukes jevnt og trutt, av både meg og mange flere.

 Benker finnes det mange av, men denne er kanskje ikke den første man setter seg ned på, men sjarmerende likevel.

 Sauene er på plass i år, som i fjor, og de nyter late dager på "Vammen".

 Veien synes bare så vidt, og skulle gjerne hatt det slik året rundt, så vakkert, som det er akkurat nå.

 Her er en liten nykommer, sammen med moren sin, som tydelig passer godt på. Ei lita jente i barnehagen ved siden av ropte til meg, og sa, at hestene tilhørte barnehagen. Stemmer nok ikke helt, men når man er bare 3-4 år, så synes jeg man kan få lov til å tro det. Vi er nok mange, som har følt på et slags "eierforhold" til både sauer og hester her oppe, og delt ut grønnsaker villig vekk. I år har det kommet opp plakat, på norsk og engelsk, som forteller, at mating ikke er tillatt. Så da ble det å ta med brødet hjem igjen.

 På veien plukker jeg enda en sommerbukett. Det har blitt noen av disse i juni. Imens tenker jeg på, at det nærmer seg midtsommer, og sola snart snur. Liker ikke tanken, selv om det ikke merkes så godt med det første.

Heldigvis kan man fortsatt nyte lyse sommernetter en stund til, og villblomster, som det bugner av i år.

Fortsatt fin uke til dere, som er innom bloggen min.